fredag 19. mars 2010

I Lives veske

et Palestina skjerf - når kulda trekker inn
Antibac servietter - når bakteriene kommer snikende
tyggi med 2 binderser - kjekt å ha
Ruteboken t Columbus - så komme hu seg hjem
Kalenderbok me fancy kulepenn
Lommelykt me strømgenerator - ikkje spør
Dubeditter (ting t mobilen)
En hall tyggipakke (xtra lakris) samma som den andre
Shiny hårspenne
Kulepenn fra Big Horn Steak house
Nøkkelknippe bamse i tre uten øyner (de har forsvonnne)
Veksel

Antibacen kom forresten t nytte når me sko vaska tastaturet å muså t dataen, lucky me!

mandag 15. mars 2010

Du er verdifull

Du er verdifull.
Ja, det er deg jeg tenker på.
Ta det til deg: Du er verdifull
Din verdi kan ikke måles,
verken i penger eller noe annet.
Det ligger muligheter i deg.
Talenter som du kanskje ikke har oppdaget ennå.
Gode tider ligger og venter på deg.

Du er verdifull.
Ikke på grunn av noe du har gjort,
mål du har nådd,
eller seire du har vunnet.

Du er verdifull.
Vågen du å tro på det?
Tro at du er elsket
akkurat som du er?
Ikke bare nesten som du er,
men nøyaktig slik du er i dag,
med de tankene og følelsene du har,
både de du har delt med andre, og de som bare du vet om.

Du er verdifull.
Bare du er deg.
Det var en grunn
til at nettopp du ble til.
Noen har store tanker om deg.
Ikke krav eller forventninger
som du ikke kan leve opp til,
men likevel store tanker.
Gode tanker.
Muligheter.
Nye veier.

Du er verdifull.
Det er ikke alt som skjer for en grunn.
Mye er meningsløst,
men en kan vokse på erfaringer.
Bli sterkere.
Finne styrke i være svak,
i å slippe alt,
og våge å føle.
Finne mot til å være den man er.

Du er verdifull.
Du kan slutte å prøve så hardt.
Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til noe.
Trenger ikke bevise noe.
Er du trett, kan du få ny kraft.
Har du ingen krefter, vil du få stor styrke.
Du er verdifull.
Du er deg,
og det holder.

tirsdag 5. januar 2010

Morsomt

(alt d rare en kan finna i arkivet her)

Kjære sønn!

Jeg skriver dette langsomt, fordi jeg vet at du ikke kan lese så fort. Vi bor ikke der vi bodde da du reiste. Din far hørte nemlig at de fleste ulykkene skjedde i hjemmet, så derfor har vi flyttet til et annet sted. Jeg kan ikke fortelle deg den nye adressen, for de som bodde her før tok med veiskiltet og husnummeret da de flyttet, slik at de slapp å endre adressen sin.

Din far har fått ny jobb. Han er kommet høyt på strå, og han har 800 mennesker under seg. Han klipper gresset på gravlunden. Der ligger blant annet de udødelige Mozart og Beethoven. Denne leiligheten har vaskemaskin. Første dagen puttet jeg fire skjorter i den og dro i snoren, men jeg har ikke sett dem siden. Det var to lokk på den, men de har vi ikke bruk for på badet der maskinen står, så det ene bruker vi til brødfjøl. Det andre var det stort hull i, så det har vi som ramme rundt bilde av bestefar. Senere har vi funnet ut at det ikke er en vaskemaskin, men et fint fotbad apparat. Du putter en fot oppi og vasker den ren, så drar du i snoren og får friskt vann til den andre foten.

Det har regnet to ganger denne uken. Tre dager første gangen, og fire dager andre gangen. Du husker den jakka du ba meg sende deg? Din tante sa at den ville være altfor tung å sende i posten med de store tunge knappene på, så vi klippet dem av og la dem i lommene. Vi har fått et nytt brev fra begravelsesbyrået. De sa at hvis vi ikke betalte det siste avdraget på bestemors begravelse, så bærer det rett opp med henne.

Din søster fikk et barn nettopp. Jeg har ikke hørt om det ble en gutt eller en pike, så jeg kan ikke si om du er blitt onkel eller tante.

Din onkel Johan som arbeider på destilleriet falt i en tønne med whisky. Noen kolleger prøvde å dra han ut, men han greide å kjempe seg fri, så han druknet. Det tok lang tid, og han måtte på do to ganger mens det sto på. Vi kremerte han, og han brant i tre dager.

Tre av vennene dine kjørte utfor en bro og ut i elven. En kjørte, og de to andre satt på lasteplanet. Sjåføren greide å sveive ned vinduet og kom seg ut og svømte til lands, men de to andre fikk ikke ned lemmen på lasteplanet, så de druknet.

Når jeg dør, håper jeg at jeg sovner stille inn, slik som bestefar, og ikke med skrik og hyl slik som alle passasjerene i bussen hans. Da det ikke skjer så mye her, er det ikke noe mer å skrive om.

PS! Jeg skulle ha lagt noen penger i konvolutten, men da hadde jeg allerede limt den igjen.

Kjærlig hilsen fra mor