Snø og kakao i en uke
Søndag 22.februar møtte 27 spente ungdommer opp ved Hana kirke. Vi var klar for årets begivenhet, nemlig vinterferie i Hemsedal. Etter et tårevått farvel med mor, satte vi kursen nordover. Bussturen tok i overkant av 8 timer. Da vi kom opp var det blitt kveld, men gleden var stor da vi så den flombelyste alpintbakken vi skulle tilbringe fire dager i.
Før den tid måtte vi komme oss i hus og vi innkvarterte i idrettshuset til Hemsedal il. I tradisjonell Hemsedalstil var det trangt om plassen; med store kofferter, oppblåsbare madrasser og vinterutstyr. Noen endte opp med å sove frivillig på gangen, mens vi andre lå som sild i tønne i det ene store rommet som fungerte som sovesal, underholdningsrom og spiserom. Fordelen med denne tettheten er at den er veldig sosial. Møtene ble til samtaler mellom alle og vi så film i sengen nesten hver kveld. Overaskende nok ble det fort stille da vi skulle legge oss, alle ville være opplagte til trekket.
Da vi våknet første dagen var det skyfri himmel ute, lite vind og tempratur nær null grader. Dette været holdt stort sett hele uken. Etter frokosten, samlet alle seg utfor i grupper for å ha en liten andakt og bønn. Så bar det opp i trekket. Fordelen med Hemsedal skisenter er at det er fryktelig stort, noe for alle nivåer med andre ord. Fra oss randt mest erfarne rett til hoppene, mens andre ville kjenne litt på føre og tok seg en fin tur ned de slakkeste løypene. Entusiasmen var stor da vi møttes til felleslunsj midt på dagen. Alle storkoste seg!
Middagen var klar ca kl halv 5 hver dag. Her fikk vi bl.a nachos, burger og kylling, noe som falt i smak hos de fleste. Etter middag reiste vi hjem, utenom tirsdagen og torsdagen. Da var det nemlig kveldskjøring, og mange ble igjen for å kjøre på nypreparerte løyper med lite folk. Ikke alle klarte å stå hele kvelden, så da var varmestuen med varm kakao et godt alternativ. Med slitne bein og kakao i kroppen, tok vi bussen hjem. Her sto dusjing først på programmet, deretter var det populært å ta turen inn til "sentrum" for å kjøpe sukker og annen knaskemat. Klokken halv ti hver kveld hadde vi møte med litt kristent påfyll, samt kåring av dagens kinderegg. Denne kåringen er en årlig tradisjon hvor den som har dummet seg mest ut i løpet av dagen, får æren av å gå med en refleksvest med en "øvelseskjørings" L bakpå. Av historier dette året ble bl.a påkjøring, fall i heis og snue i suppe, nominert til denne hedersprisen.
Og slik gikk dagene. Selv om folk ble mer og mer slitne i beina, var stemningen på topp. Alle koste seg og det var trist da vi på torsdagen, reiste opp til trekket for siste gang dette året. Dagen ble helt fantastisk, både når det kommer til vær og forhold. Etter middag var alle igjen for å ta ut de siste kreftene på kveldskjøringen. Denne dagen var det også et show hvor erfarne alpintkjørere viste sine hoppekunster. Ulempen med dette var at det var flere folk i løypene og farten måtte begrenses. Likevel var det flere av våre ungdommer som randt hele kvelden. Overraskende nok kom den første skaden den siste dagen. På siste dagen, siste turen på kveldskjøringen klarte en av oss å falle på hånda. Etter en liten legevisitt på Gol, fant han ut at han antageligvis hadde brukket båtbeinet. hånda fikk midlertidig gips, men resten av behandlingen skulle skje hjemme i stavanger.
På hjemreisedagen våknet alle tidlig for å begynne å pakke. Vi var kjempe effektive og alle var med selv om vi var veldig slitne. Da bussen hadde kjørt fra idrettshuset gikk det ikke lenge før vi kunne høre snorkelyder rundt om på bussen. Hjemreisen tok litt lengre tid enn antat. Dette var fordi vi måtte kjøre kollone over Hardangervidda. Etter mange timers reise, ankom vi endelig kirken hvor vi ble møtt av våre kjære. Selv om de fleste gledet seg til å få privatlivet sitt tilbake, var vi alle enige om at dette var en kjempe kjekk tur.
Jeg vil bruke denne anledningen til å si tusen takk til alle som var med til Hemsedal 2009. Dere var en fantastisk gjeng, og jeg håper alle blir med neste år!
Skrevet av Cathrine Ness!
